Spontanabort: Forløp, blødning og varighet

Forløpet av en spontanabort er forskjellig fra kvinne til kvinne: Ofte begynner den med smøreblødning og kramper, noen ganger er det ingen tegn i det hele tatt. Når vevet kommer ut, er blødningen som regel kraftigere enn en mens, og den kan etterpå vare i opptil omtrent tre uker. Ved avventing kan det ta fra noen få dager til flere uker før vevet kommer ut. Er et bind gjennomvått like etter at du har tatt det på, eller blir du svimmel, ring 113 med en gang (opplysninger for Norge). Om natten trenger du ikke lese alt: De første trinnene står under «Hjemme: Dette hjelper nå», alle varselstegn i boksen nederst.

Ofte begynner det med en smøreblødning og krampeaktige smerter som minner om en mens. Blødning og smerte blir da ofte tydelig sterkere enn vanlig, noen ganger med kvalme eller diaré. De sterkeste smertene kommer som regel kort før vevet kommer ut og avtar raskt etterpå.

Det finnes også den andre veien: ingen blødning, ingen smerter. Først ved ultralyd viser det seg at svangerskapet ikke har utviklet seg videre. Det kalles en stille spontanabort (missed abortion). At du ikke merket noe på forhånd, betyr ikke at du har oversett noe. Til undersøkelsen hører ultralyd og av og til en blodprøve, for hormonet hCG stiger ikke som vanlig ved et svangerskap som ikke utvikler seg videre.

En blødning tidlig i svangerskapet betyr ikke automatisk en spontanabort. Om det foreligger en, fastslår legen med ultralyd og samtale. Er funnet ennå ikke entydig, for eksempel fordi det er svært tidlig, gjentas ultralyden ofte etter en til to uker. Hvis du blør og er gravid eller kan være det, ring fastlegen samme dag; utenom åpningstid legevakten på 116 117.

Om årsaken: I de første ukene er det ofte tilfeldige endringer i arvestoffet til fosteranlegget som ingen har forårsaket. De aller fleste tap skyldes faktorer du ikke kan påvirke. Det har ingenting med skyld å gjøre. Det er ikke påvist at stress i hverdagen eller vanlig fysisk aktivitet er en årsak.

Hvor lenge en spontanabort varer, avhenger av veien du velger sammen med legen. Ved avventing kan det ta fra noen få dager til flere uker før vevet kommer ut, og tidspunktet lar seg ikke planlegge. Tar du tabletter, setter kontraksjoner og blødning som regel inn innen 48 timer, og det kan trekke ut over flere dager. En utskraping er et kort inngrep med planlagt time.

Smertene, krampeaktige eller som rier, er som regel sterkest kort før vevet kommer ut og blir svakere etterpå. Smertestillende kan hjelpe. Hvilket som passer for deg, avklarer du med legen eller om natten med legevakten på 116 117, og si der også hva du allerede har tatt.

Hver spontanabort forløper forskjellig. Det venninner eller forum forteller, er ingen norm. Varselstegnene og kontrollen med ultralyd er det du kan holde deg til.

Hvor kraftig blødningen er ved en spontanabort, viser seg særlig når vevet kommer ut: Den er som regel tydelig kraftigere enn ved en mens.

Neste avsnitt beskriver hva du kan se. Hopp over det hvis du ikke vil lese det nå.

Blodet kan se lyserødt, mørkerødt eller brunlig ut. Det kan komme ut klumper, dessuten slimhinnevev og noen ganger svangerskapssekken. Vevet kan være grått, rosa eller hvitaktig og virke trevlete. Avhengig av uken kan også selve fosteranlegget være å se, svært lite. Det kan berøre, både kroppslig og følelsesmessig. Du bestemmer om du ser på.

Et fast tall for når blødningen er «for kraftig», finnes ikke. Som holdepunkt: Er et bind gjennomvått like etter at du har tatt det på, eller blir du svimmel av det, ring 113. Er blødningen kraftigere enn en mens, men uten disse tegnene, ring i dag og si at du er gravid. Bind viser deg mengden best og er det enkleste valget de første dagene; om tamponger eller menskopp passer for deg, avklarer du med legen.

Ønsker du å samle opp vevet, hjelper en sil i toalettet. På ønske kan det undersøkes: Oppbevar det i en tettsluttende beholder i kjøleskapet til du leverer det til jordmor eller legen. Om undersøkelsen er en del av tilbudet og om den koster noe, avklarer du på forhånd med legen.

Etter at vevet har kommet ut, kan blødningen vare i opptil omtrent tre uker, i noen tilfeller lenger. Den blir som regel svakere med tiden. Etter en utskraping er det som regel bare lett blødning og lite smerter å vente.

Blir blødningen svakere etter noen dager, tilsvarer det det vanlige forløpet; kontrollen er likevel en del av det. Slutter den svært plutselig helt, er kontrollen også fornuftig, for om alt er kommet ut, viser ultralyden. Blir den tydelig kraftigere igjen etter noen dager, ring samme dag. Kommer det feber over 38 °C eller tiltakende smerter i tillegg, ring legevakten på 116 117 med en gang, også dager etter at vevet har kommet ut eller etter inngrepet.

Du har lov til å be om hjelp.

• Ringe legekontoret: Ta kontakt med fastlegen, utenom åpningstid legevakten på 116 117. Si at du er gravid og blør. Der får du beskjed om du skal komme.
• Ha noen hos deg: Be om mulig noen om å være hos deg. Det gjør godt og hjelper hvis du trenger hjelp. Er du alene, si det på telefonen. Ved kraftig blødning kjører du ikke selv.
• Skrive ned hva som skjer: Noter start, hvor kraftig blødningen er (hvor mange bind), smerter og feber, helst med klokkeslett. Stikkord holder, eller be noen gjøre det for deg.
• Lytte til deg selv: Rett deg etter hvordan du har det. Blir du svimmel eller føler deg nær ved å besvime, legg deg ned og ring 113 med en gang.

Er det fastslått at svangerskapet ikke går videre, finnes det som regel tre veier. Du bestemmer sammen med legen og kan endre fremgangsmåten senere. En fastslått spontanabort er uten varselstegn som regel ikke en nødsituasjon, du trenger ikke å bestemme deg med en gang. Ta likevel snart kontakt med legen.

• Avvente: Kroppen støter vevet ut av seg selv. Hos de fleste kommer alt ut på den måten; kommer ikke alt ut, følger tabletter eller et inngrep. Livmoren opereres ikke, men tidspunktet kan ikke planlegges.
• Tabletter: Legen forskriver et legemiddel med virkestoffet misoprostol, som får livmoren til å trekke seg sammen. Inntaket skjer poliklinisk, som regel hos legen eller på sykehuset; kontraksjoner og blødning opplever du da vanligvis hjemme. Er ikke alt kommet ut, følger eventuelt en ny dose. Tablettene brukes ofte utenfor godkjent bruksområde; kostnadene er lave, og hvem som dekker dem, avklarer du på forhånd med legen. Kvalme, magesmerter, diaré eller feber forekommer oftere, som regel bare kort. Varer feberen lenger enn 24 timer eller kommer den senere, ring legevakten på 116 117 med en gang. Avklar på forhånd hvilket smertestillende du kan ta, og vær ikke alene.
• Utskraping eller vakuumaspirasjon: Et kort inngrep, som regel poliklinisk og i narkose. Det kan planlegges. Som ved ethvert inngrep finnes det sjeldne risikoer som legen gjennomgår på forhånd. I sjeldne tilfeller er det eneste vei, for eksempel ved svært kraftig blødning eller hvis vev blir igjen.

Går alt raskt, kan du ta med noen og be om betenkningstid så lenge det ikke foreligger varselstegn. Spør også legen hvor lenge det kan vare, når kontrollen er, og om du blir sykmeldt.

Etter en naturlig eller medikamentell spontanabort hører en ultralydkontroll til, som regel etter 7 til 14 dager. Den viser om alt er kommet ut. Blir det rester igjen, kan de komme ut med neste mens, eller legen drøfter tabletter eller et inngrep.

Spør allerede ved første kontakt om blodtypen din; den står i helsekortet for gravide, hvis du har fått et. Er den Rhesus-negativ, avklarer legen om det trengs en anti-D-sprøyte.

En graviditetstest kan være positiv i noen uker til, fordi hormonet synker bare langsomt. Om alt er kommet ut, avklarer kontrollen hos legen. Blir teststreken svakere, er det det forventede forløpet; blir testen positiv igjen etter et negativt resultat, ring snart. Er testen fortsatt positiv etter omtrent tre uker, ta kontakt med legen. Svangerskapsplager går bare langsomt tilbake, og humørsvingninger er mulig.

Den første mensen etter en spontanabort kommer ofte etter omtrent fem til seks uker, noen ganger senere. Eggløsningen kan i enkeltilfeller komme allerede etter 8 til 10 dager, altså før den første mensen. Bruker du en syklusapp eller en kalender, før blødningen inn som notat og ikke som mens, ellers forskyves prognosene.

Utregning og observasjon av syklusen egner seg ikke som prevensjon, heller ikke i ukene etter et tap. Hvis du ikke vil bli gravid akkurat nå, ta opp prevensjon med legen.

Om og når du vil prøve igjen, er ikke et rent medisinsk spørsmål. Etter en naturlig spontanabort trenger du ikke vente en hel syklus, etter en utskraping kan det være fornuftig å vente på en mens. Om sex finnes det ulike anbefalinger: Noen anbefaler å vente til plagene har lagt seg, på grunn av infeksjonsrisikoen. Spør legen hva som gjelder for deg.

Er det allerede den andre spontanaborten, eller bekymrer du deg, snakk med legen om en utredning; det kan du gjøre tidligere. En genetisk undersøkelse av vevet kan være fornuftig allerede etter to. Det er ingen bebreidelse mot deg.

Hvis du ikke kan jobbe, la deg sykmelde av lege, også om du fysisk er på beina igjen, men ikke er klar følelsesmessig. Du trenger ikke oppgi grunnen til arbeidsgiveren.

I Norge gir en spontanabort før uke 22 ingen egen rett til permisjon eller stønad. Trenger du tid, snakk med fastlegen om sykmelding. Fra uke 22 kalles et tap dødfødsel, og da har du som mor rett til seks uker foreldrepenger (eller engangsstønad). Spør fastlegen, jordmor eller Nav om hva som gjelder for deg.

Spontanaborter er en ganske vanlig hendelse, selv om det føles som om du er den eneste. Det gjør ikke tapet mindre. For mange er det et barn de har mistet, også i en tidlig uke.

Sorg forløper svært forskjellig. Sinne, tomhet, misunnelse overfor gravide og skyldfølelse forekommer, likeså lettelse eller følelsen av ikke å kjenne noe som helst. Noen er utmattet med en gang, andre først uker senere. Hvis nedstemthet, angst eller søvnløshet ikke gir seg, søk støtte hos fastlegen, jordmor eller Amathea. Hvis du ikke vil leve lenger, ring Mental Helse Hjelpetelefonen på 116 123, gratis og åpen hele døgnet.

Partner og omgivelser reagerer ofte hjelpeløst. Du kan si hva som hjelper deg: lytte, ta over telefoner og avtaler, ikke spørre hele tiden. Hvis du mangler ord, kan du vise dem dette avsnittet.

Ønsker du å ta avskjed på en måte som betyr noe for deg, kan du spørre sykehuset eller fastlegen om hva som er mulig i ditt tilfelle.

I Norge kan du snakke med jordmor på helsestasjonen eller fastlegen om oppfølging etter tapet. Flere steder kan du få støtte: Helsenorge har en side om spontanabort, Amathea tilbyr gratis rådgivning, også etter spontanabort, og Landsforeningen uventet barnedød (LUB) støtter foreldre også ved tap i svangerskapet og dødfødsel.